I kjølvannet av Dansk Folkepartis bruk av en deepfake-video med statsminister Mette Frederiksen, står vi overfor en foruroligende virkelighet som rammer kjerneområdene i våre liberale demokratier. Hendelsen i Danmark var kanskje ikke helt overraskende, gitt tidligere tilfeller i land som USA, Slovakia og Moldova, og andre orkestrerte forsøk av autoritære regimers «trollfabrikker». Men bruken av «deepfakes» av legitime, registrerte politiske partier i et liberalt demokrati som er så nært opp til Norge, flytter nå grensene og utvanner tilliten til vår egen politiske samtale, som allerede er under sterkt press.
Det kritiske spørsmålet som oppstår, er hvordan vi kan styrke individets evne til kritisk tenkning og utruste folk med ferdigheter til kildevurdering, spesielt i forhold til politiske budskap, når slike manipulerende taktikker omtrent står på vår dørstokk.
Dette er en krise i samfunnsdebatten, som utfordrer grunnleggende demokratiske prinsipper. Den amerikanske statsviteren Suzanne Chambers mener dette blir mulig både av strukturelle trekk ved internett og spesielt av den økonomiske og sosiale modellen til sosiale medier. Men også av ondsinnede, partipolitiske aktører og andre strategiske aktører som utnytter disse. Det er nettopp det som gjør denne utviklingen så trist, at det er ment ondsinnet og med overlegg.
Hvordan sosiale medier påvirker politikkutformingen i lokaldemokratiet var tema i min masteroppgave i statsvitenskap ved Norges Arktiske Universitet (2023). Flere av informantene som var lokalpolitikere, mente at spredningen av slik «problematisk informasjon» og andre trekk ved sosiale medier generelt, nå påvirker selve politikkutformingen. Fordi den leder oss vekk fra et rasjonelt kunnskapsgrunnlag, skaper økt polarisering og gir mindre fokus på viktige samtaler. Det gjør at samfunnsutviklingen hindres og er fra et demokratisk ståsted uakseptabelt.
Vi må handle besluttsomt, for å sikre at slike hendelser som vi nå ser i Danmark aldri får feste i Norge. Det er viktig at våre norske politiske partier uforbeholdent forplikter seg til å avstå fra å bruke slike bedragerske midler. Kanskje bør man gå så langt som å avstå fra å bruke sosiale medier som verktøy overhode. Når grensen nå er blitt flyttet i Danmark, kan det inspirere noen til å gjenta disse handlingene i Norge.
I en bredere sammenheng, spesielt innenfor sosiale medier, må vi aktivt adressere og motvirke spredningen av feilinformasjon og bedragerske taktikker for å beskytte integriteten av vår offentlige samtale. Dette kan gjøres gjennom:
Bevisstgjøring og opplæring: Øke bevissthet i skoleverket og samfunnet for øvrig om problemer som kunstig intelligens og «deepfakes» og gi opplæring om hvordan man identifiserer falske videoer for å hjelpe folk med å være mer kritiske og skeptiske til innholdet de konsumerer.
Teknologiske løsninger: Støtte og intensivere forskning og utvikling av teknologiske verktøy og algoritmer for å identifisere og avsløre «deepfakes», som vil bidra til å begrense spredningen av problematisk informasjon.
Strengere regulering: Klargjøre lovgivning og gi retningslinjer som regulerer produksjon, distribusjon og bruk av deepfake-teknologi i politisk sammenheng.
Plattformansvar: Sosiale medieplattformer og andre digitale tjenesteleverandører bør oppfordres og gis intensiver for å implementere retningslinjer, mekanismer og verktøy som oppdager og fjerner problematisk informasjon.
Samarbeid og informasjonsutveksling: Det internasjonale samarbeidet mellom regjeringer, teknologiselskaper, akademiske institusjoner og sivilsamfunn må ytterligere intensiveres og styrkes, slik at det skjer kunnskapsutveksling om «beste praksis «for å bekjempe bruken.
Det krever et samlet og koordinert iverksettelse av tiltak fra ulike aktører for å bekjempe dette. Det viktigste er kanskje å hele tiden snakke om et samfunn som prioriterer kritisk tenkning, fremmer mediekompetanse og opprettholder etisk kommunikasjon.
Denne typen kollektiv kunnskap kan være det beste forsvaret mot manipulativ påvirkning. Digitale trusler er her allerede.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!