Ingvild Kjerkols oppgave ble vurdert til B. Det var en faglig vurdering, gjort av sensorer med kompetanse på feltet. Det er en meget god karakter, som dessuten ble løftet til A etter muntlig eksamen.
Flere har undret seg over hvordan sensorene kunne komme til en slik konklusjon, når det senere viser seg at den var basert på manglende kildeføring i en slik grad at det kvalifiserer til juks. Men klagenemnda har vurdert oppgaven juridisk, ikke faglig, slik sensorene gjorde. Nemnda ble ledet av en advokat og hadde åpenbart ikke faglige forutsetninger for å vurdere oppgaven. Det trengte den heller ikke, for det var snakk om en helt annen type vurdering.
Det sies at plagiatkontrollen avslørte 19 prosent likhet med andre tekster. Hvorfor reagerte ikke sensorene på dette? I vitenskapelig arbeid er det vanlig å referere til tidligere forskning, til teori og til metode, ofte i form av sitater, etterfulgt av korrekt førte referanser. I en plagiatkontroll vil dette bli rapportert som tekstlikhet, men kandidaten har ikke nødvendigvis gjort seg skyldig i juks. 19 prosent er høyt, men det er vanskelig for utenforstående å si om sensorene burde reagert eller gjort nærmere undersøkelser.
Støre hadde ikke noe valg. Men det måtte ikke ende sånn
For oss pasienter er ikke dette bare tall i et budsjett
Utbyggingen av Valentinlyst borettslag – en skandale
I utgangspunktet er altså sensor en faglig leser, innenfor nokså stramme tidsrammer. Han eller hun har ikke påtatt seg sensoroppdraget for å leke detektiv. Det hender at man avslører åpenbart juks, men om kandidaten fremstiller andres funn som sine egne, slik tilfellet blant annet var her, vil det som hovedregel gå under radaren til eksamenskommisjonen. Det må i så fall avsløres av plagiatkontrollen.
Klagenemnda, derimot, har gjort nettopp en slik juridisk vurdering. Tidsbruken tyder på at de i tillegg har gjort mer grundige undersøkelser enn sensorene har hatt mulighet til.
Utfordringene knyttet til slike spørsmål vil bare vokse i tiden som kommer. Det finnes i dag institusjoner som – trolig av ressurshensyn – ikke har muntlig eksamen i tilknytning til masteroppgaven. Dette må det snarest bli slutt på, selv om Kjerkol-saken viser at heller ikke det er noen garanti mot problemet.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!